Hva handler egentlig Ibsens samtidsdramaer om?
For deg som skal se Ibsenmaskin eller være med i konkurransen Ibsenmobil!
IBSENMASKIN er tematisk basert på flere av Ibsens samtidsdramaer. I konkurransen IBSENMOBIL bes deltakerne sjonglere med de samme temaene og stykkene som i IBSENMASKIN når de lager en mobilvideo. Her kan du lese korte handlingsreferat fra de forskjellige av Ibsens samtidsdramaer, slik at du kan friske opp din Ibsen før du går inn i teatersalen - eller før du går i gang med å lage ditt bidrag til IBSENMOBIL.
Et dukkehjem (1879)
Den yndige husfruen Nora forlater familien etter at hennes mann, banksjefen, anklager henne for å søle bort husholdningspengene på kokosmakroner. Hun har alltid bare har vært en dukke for sin mann, en dukke i et dukkehjem. Det vil hun ikke være lenger. Hun vil være et skikkelig menneske, og derfor tar Nora et skjebnesvangert valg.
Hedda Gabler (1890)
Den bortskjemte offisersdatteren Hedda angrer på at hun giftet seg med den distré kunsthistoriekeren Tesman. Hun ønsker at livet skulle by på noe annet enn familie, men innser at hun ikke kan leve fritt nå som hun er gift.
John Gabriel Borkman (1896)
Tidligere banksjef John Gabriel Borkman har sonet ferdig en fengselsdom etter at han ble funnet skyldig i å ha spekulert ukritisk med kundenes økonomi. Han har tapt både penger og sosial anseelse, og lever et ensomt liv i et ulykkelig ekteskap. Bankjobben hadde han fått ved å ofre forholdet til kvinnen han elsket, og gifte seg med søsteren hennes. De to kvinnene har ikke vært på talefot siden. Men en dag oppsøker søsteren det ulykkelige ekteparet, og det er duket for et skjebnesvangert oppgjør.
Rosmersholm (1886)
Den frafalne presten Johannes Rosmer, radikaler og fritenker, bor på en gård med sin kones tidligere selskapsdame, den unge Rebekka West. Hans kone tok sitt eget liv for få år siden. Rebekka og Rosmer har utviklet et spesielt vennskap og deler mange filosofiske og politiske overbevisninger. De er i ferd med å engasjere seg politisk på venstre fløy. Rebekka har på et tidlig stadium vært forelsket i Rosmer, og hun innbilte den nevrotiske konen til hans at hun og Rosmer ventet barn sammen. Slik har hun vært årsak til selvmordet.
Lille Eyolf (1894)
Det selvopptatte jappe-ekteparet Rita og Alfred Allmers forsømmer sin delvis lamme sønn, Eyolf. Guttens handikap er et resultat av at han som spedbarn falt ned fra bordet etter å ha blitt overlatt til seg selv under foreldrenes heftige elskovsakt. Etter denne ulykken ser det ut til at Alfred har fjernet seg fra Rita både seksuelt og emosjonelt, og begravd seg i arbeidet med en filosofisk avhandling om "det menneskelige ansvar". En gammel kone kommer til huset for å spørre om de har "noe som gnager i huset" og tilbyr seg å lokke rottene med seg ut på fjorden så de drukner. Lille Eyolf blir fascinert av den uhyggelige damen, og trekkes etter henne ned mot vannet..
Fruen fra havet (1888)
Familien Wangel lever i en liten by nord i landet. Faren, som er lege, har blitt enkemann og har giftet seg på nytt med en mye yngre kvinne, Ellida. Hun har vokst opp ute ved et fyr, og er sterkt knyttet til havet. Om sommeren bader hun hver dag, men føler seg likevel som en havfrue på land. I sin ungdom møtte hun en sjømann, som hun lovet å vente på. En dag kommer han og sier han vil ha Ellida med seg, men nå er Ellida gift og er stemor til to jenter. Hun må ta et valg. Hun kjenner seg dratt mot havet og sjømannen som hun en gang lovet å vente på.
Bygmester Solness (1892)
Byggmester Solness handler om den suksessrike arkitekten Solness. Han er gift med en dame fra en litt finere familie. Men han er likevel ikke lykkelig. Han føler ikke han har oppnådd det han ønsket, verken i kunsten eller i kjærligheten. En gang bygde han en kirke innerst i en bygd, og da klatret han til topps i kirketårnet for å sette på en krans. Nede i forsamlingen stod en ung jente og heiet på ham, det var Hilde Wangel. Byggmester Solness kysset henne og sa hun skulle komme tilbake om ti år, da skulle han gi henne et kongerike, Appelsinia. Hilde tar han på alvor og ti år senere går hun alene over fjellet for å besøke byggmesteren.
Vildanden (1884)
Familien Ekdal – Gina, Hjalmar og Hedvig - bor i en leilighet med et loft på innsiden av stuen. Gamle Ekdal, Hjalmars far, bor også hos dem. Han ble en gang sendt i fengsel for å ha hugget trær ulovlig, men det viser seg at han ikke var alene om det. Grosserer Werle sto bak det hele. I begynnelsen av stykket har grossererens sønn, Gregers Werle, kommet tilbake for å være med på en middag hos faren. Gregers finner ut at en tidligere husholderske hos dem, Gina, hadde et forhold til faren, og at hun ble med barn med han, og at dette barnet er Hedvig. Dette vet ikke Hjalmar, eller kanskje vil han ikke vite det. Men Gregers står på sitt, sannheten skal frem! Dette fører til en enorm ulykke for dem alle.
En folkefiende (1882)
Tomas Stockmann er badelege og familiemann i en liten norsk by. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han oppdaget at kurbadet som han selv har hatt ideen til, og som er av stor betydning for byens økonomi og renommé, har forurenset vann og utgjør en stor helsetrussel for alle som oppsøker det. Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham. Han dømmes som en folkefiende og en trussel for byen. Hans pasienter svikter ham, han blir oppsagt fra badet, datteren mister jobben som lærerinne og familien blir kastet ut.
Gengangere (1881)
Den unge maleren Osvald Alving vender hjem til sin mor og sitt barndomshjem fordi han er syk. Moren hans forsøker fortvilet å fastholde en besteborgerlig fasade, men ettersom Osvalds sykdomssituasjon forverres, blir dette etter hvert et umulig prosjekt. Det avsløres at hans far hadde en ukritisk omgang med kvinner, og dette har resultert i at hans sønn er født med en ”arvesynd”, nemlig syfilis. Sannheten tvinger seg frem, og det som skulle bli et hyggelig gjensyn, utvikler seg til å bli et oppgjør med sannhet, løgn og moral.
Når vi døde vågner (1899)
I stykket møter vi Arnold Rubek, en verdenskjent skulpturkunstner. Han har levd i et ulykkelig ekteskap, og finner ikke ro. Ekteparet drar på ferie til et gammelt badehotell, og møter bjørnejegeren Ulfheim - et flyktig gammelt bekjentskap av Rubek. Rubeks kone kjenner seg uforklaring tiltrukket av den uvørne skjørtejegeren, og han har snart klart å lokke henne til å bli med ham opp i fjellene. Ved hotellet dukker også et annet gufs fra fortiden opp; Irene, en gammel flamme av Rubek. Irene trekkes også mot fjellene, og Rubek følger med henne. Der oppe blir de to tatt av et snøras som begraver dem begge.
Samfundets støtter (1877)
Konsul Bernick er byens ubestridte forretningsmann og et tilsynelatende ulastelig moralsk forbilde. Han er gift med Betty,
og sammen har de sønnen Olaf på tretten år. Men til tross for hans gode navn og rykte – har også Bernick noen lik hengende
i skapet. Han var tidligere kjæreste med Bettys halvsøster, men valgte å gifte seg med Betty på grunn av utsikter til en større
pengearv. Mens Bernick var forlovet med Betty, ble han dessuten oppdaget i en elskerinnes soverom, noe som avstedkom alvorlige
konsekvenser. For å unnvære skandale lot han Bettys bror Johan, som på denne tiden skulle emigrere til Amerika, ta på seg
skylden for både forholdet og barnet, og han satte dessuten ut et rykte om underslag for å skjule at firmaets kasse var tom.
Alt dette avsløres når Johan og Bettys søster kommer på en overraskende visitt fra Amerika.
