Herr Kolpert - Komilab nr.1

Av David Gieselmann. Oversatt av Ole Johan Skjelbred. Norgespremiere 20. november.

Å kjede seg til døde

Pizza, vin, samtale om et lik i en kiste. Velkommen til den bisarre og briljante verdenen til Herr Kolpert.

Fra høsten 2010 skal Mariann Hole, Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr stå for den kunstneriske ledelsen av Torshovteatret, Nationaltheatrets fjerde scene på Oslos beste østkant. Det ærefulle oppdraget fikk de av teatersjef Hanne Tømta på bakgrunn av en søknad om å starte komilab. Da utnevnelsen ble kunngjort i fjor høst, forklarte gruppa at de ønsket å forske i komediesjangeren og lage «teater med mening – ikke bare tant og fjas». Med Herr Kolpert ønsker de å skru komediesjangeren i en ny retning og treffe publikum her og nå.  

Det unge paret Ralf og Sarah kjeder livet av seg. De inviterer Sarahs kollega Edith og hennes ektemann Bastian til middag, i troen på at de vil være den perfekte underholdning. Vertskapet starter friskt ut med ironisk kommentarer om Ediths påståtte utroskap med en kollega kalt Kolpert. Bastian, en mann av prinsipper og full av temperament biter på kroken. Bastian kjemper for å beholde besinnelsen, mens hans kone ønsker å være med på moroa. Pizza er bestilt. De diskuterer arbeidet. Så starter bankelydene…

Den unge tyske dramatikeren David Gieselmann spilles for første gang i Norge. Gieselmann gir det klassiske dramaet en ny tvist med bloddryppende galskap. Han leker med vår tids overflate og den såkalte moderniteten. De moderne menneskene møter sine egne idealer, og baksiden er mørk, bekmørk. Med en stor dose ironi, fremstår arrogansen til hovedpersonene som en overlevelsesstrategi idet de faller utenfor og nedfor systemet. Tilsvaret Gieselmann gir håpløsheten, er vold. De to hovedpersonene vil gjennom å drepe bli de moderne overmenneskene. Man må anta at i kulissene sitter Nietzsche og ler hysterisk... Begrunnelsen til den ene hovedpersonen er at drap er den eneste mulighet til å føle menneskelighet igjen når vi er "comfortably numb". Et ønske som styrker seg jo mer omgivelsene blir konforme og kjedelige.