Faderen

"FADEREN er en brutal og begeistrende forestilling om liv som ødelegges."Dagbladet. «Strindbergs forrykende kjønnsduell dirrer av nerve når Henrik Mestad og Andrine Sæther basker i hop.» VG (terningkast 5)

Ibsens kvinner må seile sin egen sjø. På Torshov får Strindberg holde dommedag over mannen.

Av August Strindberg. Oversatt av Per Qvale. Bearbeidet av Victoria Meirik.

Hvem har rett til barnet?

Faderen handler om hvordan barnet blir en marionett i foreldrenes spill om å kontrollere verden ut fra egne redsler. Han går til grunne. Hun blir til bøddel. Og barnet rives mellom de to.

I den vestlige verden er barnet blitt et status symbol, foreldrenes identitetsforlengelse, og en bekreftelse på kjønnene. Lover og bestemmelser rundt barnet dreier seg fortsatt om foreldrenes rettigheter. Men hvem har rett til barnet? Og hva betyr lov og rett når vi kjemper om våre barn? Hvor moderne er egentlig det moderne mennesket når det kommer til stykket? Er vi rasjonelle eller styres vi av arkaiske strukturer dypt i vårt indre?

Forestillingen varer i 1 time og 45 minutter.

---

Pressen skriver:

«Strindbergs forrykende kjønnsduell dirrer av nerve når Henrik Mestad og Andrine Sæther basker i hop.»
VG (terningkast 5)

«... dette er en forestilling som berører med rå nærhet.»
VG (terningkast 5)

«FADEREN er en brutal og begeistrende forestilling om liv som ødelegges.»
Dagbladet

«Henrik Mestad og Andrine Sæther gjør FADEREN med intensitet og dødsforakt.»
Dagsavisen

«Livet byr ikkje på for mange sjansar til å sjå god teaterkunst på kloss hald. Med andre ord bør du snarast mogleg kome deg til Torshovteatret»
Universitas

---

Strindberg vs. Ibsen

Strindberg tar steget inn i modernismen og bryter med Ibsen-tradisjonen, selv om han i flere av sine skuespill tar opp lignende temaer som Ibsen. Når Hedda skyter seg og Nora skiller seg sørger Strindberg over likestillingens muligheter. Han viser hvordan endringer i maktbalansen mellom kjønnene skaper kaos og hvordan saklig forstand må vike for rå og brutal emosjonalitet. Faderen er et sørgespill om mannens fall. Maskuliniteten er ikke lenger representert ved argumentenes kraft og kroppens kjølige fravær. Barnefarens redsel og paranoia sitter i veggene og er drivkraften i stykkets indre.

Strindberg hadde på samme måte som Ibsen en romantisk periode hvor det historiske drama sto sentralt, men han ble etter hvert inspirert av det naturalistiske intimdrama som var mer statisk og situasjonell i sin handling enn det borgerlige salongdrama og la piece bien faite hadde vært. Han ville skape et teater som både er psykologisk-realistisk, men som også lytter til sjelen og det atmosfæriske.

Se video fra prøver her.

---

PRESSEN SKRIVER:

««Faderen» er en brutal og begeistrende forestilling om liv som ødelegges.» Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad.

«Livet byr ikkje på for mange sjansar til å sjå god teaterkunst på kloss hald. Med andre ord bør du snarast mogleg kome deg til Torshovteatret.

The Father

Who has the right to the child?

The Father is about how the child becomes a puppet in its parent’s attempts to control the world based on their own fears. He loses everything. She becomes judge and jury. And the child is torn between the two of them. In the western world the child has become a status symbol, an extension of its parent’s identity and an affirmation of gender. Statutory Acts and provisions relating to the child continue to revolve around the parents’ rights. But who has the right to the child? And what do rules and regulations mean when we fight over our children? How modern is modern man when you get right down to it? Are we rational or are we controlled by archaic structures from deep within?